Bokmålsordboka
brunkull, brunkøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brunkøl | brunkølet | brunkøl | brunkølabrunkølene |
| et brunkull | brunkullet | brunkull | brunkullabrunkullene |
Betydning og bruk
kull (2, 1) som er en mellomting mellom torv og steinkull;